hits
);">

JEG LEVER FORDI DU ER BLODGIVER

Da lillebror kom til verden for to r siden fikk jeg komplikasjoner, STORE komplikasjoner. Jeg var s syk og ustabil at Rolf og familien fikk beskjed om forberede seg p at den nybakte mor ikke ville overleve, fordi jeg regelrett holdt p bl i hjel.

I timevis ble jeg operert p etter det akutte keisersnittet som bragte en perfekt lillebror p 4270 gram og 53 cm til verden. Det ble keisersnitt da jeg fikk smerter mellom riene og man ikke kunne utelukke en sjelden komplikasjon, at livmoren min holdt p revne. Det ble etter hvert klart for kirurgene at den ikke var revnet, men jeg bldde innvendig, og de fant ikke hovedbldningen, men jeg bldde flere steder. Vevet mitt var dematst og de opplevde at stingene de sydde bare sprakk opp igjen. Flere overleger fra forskjellige kirurgiske spesialiteter ble kalt inn (en sprang fra ungene i full fart) for bist i livreddende operasjoner. Anestesipersonell ble ringt midt p natten for komme inn ekstra, mellom annet for gjre klar en blodvaskemaskin. Og opp i alt dette stod familien og vennene mine med en storebror hjemme og en lillebror p sykehuset som holdt p miste mammaen sin.

Til slutt ble jeg lagt med pen buk (de la kompresser i hele bukhulen min uten sy meg sammen) i respirator p intensivavdelingen, slik at de kunne legge en plan mens jeg forhpentligvis ble mer stabil.

Neste morgen ville de forske en metode som kalles embolisering- de ville g inn i lysken med kamera for se om de kunne lokalisere hovedbldningen uten pne meg undig. Dessverre fikk jeg massivt blodtrykksfall, og var igjen nrmere dden enn livet. I morgentimene hadde det kommet to karkirurger fra Stavanger i luftambulansen sammen med blodplasma da laben p sykehuset begynte g tom- p grunn av meg. Disse kirurgene omtrent kidnappet meg fra rntgen og fikk pnet meg inne p operasjonssalen. Da klarte de etter hvert lokalisere en bldning i bekkenet, og jeg sluttet bl.

I flge operasjonspapirene mine fikk jeg 25 enheter blod og 17 enheter blodplasma. Planlagte operasjoner ble avlyst, det satt mennesker og ba bde p de ulike avdelingene for et menneske de aldri har mtt, og min sster sa til de hun snakket med at det eneste som kunne gjres n var be. Familien min ble ivaretatt p en fantastisk mte av sykepleiere, jordmdre, kirurger og andre ansatte. De fikk et eget rom p barselavdelingen med senger slik at de kunne vre nr meg, og samtidig vre med lillebror. Min sster ammet fortsatt nev M, s hun pumpet seg og donerte det til lillebror. De fikk informasjon og klemmer, hp og realitetsorientering. De fikk se meg nr jeg l i respirator og da jeg vknet kom de ned fra barsel med brystpumpe siden jeg var veldig klar i fdebrevet mitt p at jeg ville amme. Da jeg gikk for frste gang etter jeg vknet, med sm skritt mens jeg lente meg p en prekestol stod hele avdelingen klappet og heiet meg frem- de viste hva det betydde for meg endelig kunne g igjen, og hvor mye smerter det kostet meg trene meg opp til klare den lille gturen i korridoren p barselavdelingen.

Min bnn er at alle som har mulighet melder seg opp som blodgiver. Jeg lever fordi mennesker donerer blodet sitt. Jeg lever fordi mennesker tar seg tid i en travel hverdag til donere en halv liter edle rde drper. Barna mine har en mamma og mannen min en kone fordi det er mennesker som donerer blod.

Her er jeg og lillebror p intensivavdelingen ved Haugesund sykehus. Han kom p korte besk noen ganger til dagen slik at vi fikk kose litt med hverandre og bli kjent.

8 kommentarer

veronica Rona Thomassen

21.10.2016 kl.18:16

Den skumleste natten noen sinne! Det presset p i brystet mitt, en klump av angst for at den neste meldingen fra sykehuset skulle vre den verst tenkelige. Trene strmmet da jeg fikk vite hvor ille det l an, tanken p at du l der med pen buk var uvirkelig og alt jeg klarte hulke frem Hkon var, -Jeg kan ikke miste et sskenbarn til. I vr familie er bndene mellom enklete sskenbarn sjeldent sterke.

Flte jeg l og pustet for deg den natta mens jeg nrmest messet at du mtte f bli, f leve, f vre mamma og bli kone. Hendene mine l knyttet og n og da lftet jeg dem opp, opp mot himmelen og ba s tynt jeg kunne til de makter som mtte eksistere om f beholde deg.

Jeg ble hrt, vi ble alle hrt og i gjengjeld fr vi hre latteren din.

Masse mye glad i deg og jeg vet du vet det.

Cecilie

21.10.2016 kl.18:55

veronica Rona Thomassen: Veldig glad i deg og, Rona <3 Me har unike bnd i denne familien, og bde du og jeg vet at det var mer enn leger og blod som reddet meg den natten <3

Linn susanne

22.10.2016 kl.20:51

Er fremdelis sterkt tenke p deg og den situasjon, det var de verste dagene i mitt liv! 😭 Husker s godt nr eg fikk klomp i magen og sa til Rolf at det er noe gale med Cecilie, og det stemte! Telefon samtalene te mamma og pappa, venninner og andre familiemedlemmer var heilt jvlige. Og alle spurte og eg hadde ikkje alle svar. Der satt eg med Rolf og den nydelige gutten dkas, som kikket opp p oss med dei nydelige bl ynene 💙Eg e s gla det finnes s fantastiske mennesker som stilte opp for hjelpe deg og resten av familien din ❤️ alle p sjukehuset gjore ein fantastisk jobb den dagen og dagene etter, for hadde det ikkje vrt for dei dyktige legene, sjukepleiere, jordmdrene og blodgivere s hadde eg aldri ftt sett deg i live igjen ❤️

kate

23.01.2017 kl.15:07

Jeg gir blod! Og jeg er den eneste egoistiske blodgiveren de har p sykehuset i telemark. Jeg er hysterisk redd for nler, s dette er min terapi!

Jeg anbefaler alle gi litt blod!

For det frste s blir det sagt at det er sundt kvitte seg med blod.

De tar alltid blodprver av giveren for sjekke om giveren er frisk. Og er man ikke det fr man behandling.

Man kan donere 50kr til et godt forml for blodet man donerer, eller ta med seg en liten ting som vinglass, lommelykt paraply osv.

Og om blodbanken har for mye blod s gr dette til forskning og donoren nsker det. Det vil si at de kan forske p masse sykdommer som vi i dag ikke har noen behandling for.s ikke en drpe gr til spille!

Og det viktigste av alt er at nr man har gitt blod s sier personalet alltid takk for at du ga blod. Det er mere enn de fleste sjefer sier.

Jeg blir glad for hre at snne som meg har kunnet hjelpe deg.

Jeg er glad for at du er her, selv om jeg bare tenker p den nla nr jeg gir blod og glemmer at en som deg kan trenge det.

Ellen Grnland

23.01.2017 kl.20:55

Sendte sterke klemmer og styrke til deg <3

Cecilie

23.01.2017 kl.23:04

Ellen Grnland: <3

Unni

24.01.2017 kl.22:13

Hei du ukjente. S flott det gikk bra med deg (og lillebror). Det er i slike situasjoner en er ekstra glad i helsevesenet. Skal tenke p deg neste gang jeg gir blod. Beste nsker ❤️

Cecilie

25.01.2017 kl.19:02

Unni: Tusen takk for at du er blodgiver <3

Skriv en ny kommentar